Katolsk Menighet i Tromsø

Deres eksellense, høyt ærverdige herrer, kjære søstre, kjære menighet, mine damer og herrer.Det er i dag bare vel syv måneder siden vi var samlet her for å overvære den høytidelige overrekkelsen av Kommandørkorset av den Kongelige Norske Fortjenstordren til vår biskop Gerhard Goebel.Hans Majestet Kongen hedret dermed biskopen med den høyeste anerkjennelse en utenlandsk statsborger kan ra. Et stort øyeblikk for alle som var til stede.Hvem kunne denne gang ane, at biskopens liv nærmet seg slutten og at budskapet om hans død den 4.november skulle ramme oss alle hardt.Det er vel ingen troende i den Romersk Katolske Verdenskirkens nordligste stift som vil betvile viktigheten av at nettopp dette vidstrakte stiftsområdet trenger sin egen biskop.Den møysommelige prosessen med å finne biskopens etterfølger har siden begravelsen i Betzdorf vært følbar for oss alle i menigheten.På nåværende tidspunkt er det vel ingen som vet hvem som får det ærefulle men også krevende oppdrag å følge i den avdøde biskopens fotspor.Vi lekfolk kan ikke annet enn håpe, at vår herre hører våre bønner å sende oss den rette etterfølgeren - gjerne med noen av de samme egenskapene som biskop Goebel var kjent for: klokskap, visdom, medmenneskelig varme og nærhet, godt humør, interessert rådgiver uten å være påtrengende, en sterk lysende tro og -ikke minst - en god venn for oss alle som hadde gleden av å kunne omgås han. En slik person ville være den sikreste garanti for oss, for at vi kan fortsette på den trygge veien etter biskop Gerhard Goebels eget motto: Iter para tutum - gjør veien trygg.På vegne av alle i menigheten vil jeg takke Deres eksellense erkebiskop Giovanni Tonuccis for at De beæret oss på nytt med Deres besøk og håper, at de inntrykk og gode råd De sikkert har fått - forent med våre bønner - vil føre til, at vi snart kan glede oss over å ha en ny biskop i vårt stift. Til slutt vil jeg også rette en hjertelig takk til pater Reidar Voith som fungerte for anledning som utmerket tolk - tror jeg... Mille grazie!
Peter Drecker, Tromsø, den 17.1.2007